av sukkersyke | 8. august, 2010  

Frokost (nesten) uten stivelse

 

Hva i all verden skal vi spise når vi ikke kan spise korn, pasta, brød,ris og poteter? Jeg har oppdaget at valgmulighetene er mange – og veldig gode.

I dag er det min niende dag på lavkarbo-diett. Skjønt diett, det er et litt feil ord. Jeg spiser til jeg blir mett, så en diett i sånn “slanke-forstand” er dietten min ikke.

Dessuten har jeg valgt en enkel diett å følge: Jeg spiser minst mulig sukker, og minst mulig korn, pasta, brød, ris og poteter.

Merk deg “minst mulig”. Jeg skriver ikke “ikke”. Rett og slett fordi det er umulig. Etter snart to år som diabetiker har jeg lært at det dessverre er sukker i det meste – til og med i matvarer man ikke skulle tro det var sukker i.

Samme med stivelse og karbohydrater. Og litt sukker, stivelse og karbohydrater har jeg ikke vondt av- i hvert fall ikke stivelse og karbohydrater.

Tilbake til dietten jeg følger: Altså minst mulig stivelse og minst mulig sukker. Så enkelt, men også så vanskelig.

Jeg har lenge gått og tenkt på lavkarbo-diett. Mange snakker om det, og mange har hatt en svært vellykket erfaring. Men hva i all verden spiser man når man ikke kan spise korn, ris, pasta, poteter og brød? Tre av disse ingrediensene er jo virkelig en del av norsk matkultur og mattradisjon. Korn, poteter og brød er og har vært viktig i det norske kostholdet.

Til saken, og la meg dvele ved frokosten i dette innlegget. Her er en typisk frokost for meg nå den siste uka:

05082010077

 

Det ser fristende ut, ikkesant?

Bønner med minst mulig sukkerrik tomatsaus, stekt egg, en stor bit ost, masse søte, små cherrytomater, agurk, og to glass gulrot-juice med lime og eple oppi. Samt vann og kaffe med melk. Og etterpå tok jeg noen biter til med ost, og litt kalkunpålegg.

Andre dager har jeg spist makrell i tomat, peppermakrell, sild i forskjellige varianter, skinke og forskjellige andre typer ost. Men egg har jeg spist hver dag til frokost – gjerne tre-fire stykker.

Dyrt, tenker du?

Ja, det tenker jeg også. Det samme gjør kona. Hun rister litt på hodet, og skjønner nok at husholdningsbudsjettet sprenges med min diett. Samtidig forstår hun meg. Det er mye bedre å spise slik at jeg unngår tabletter, enn å putte i seg mat som gjør meg avhengig av tabletter.

Selvsagt har jeg en plan om å føre logg over hvor mye dietten koster meg. Men denne første uka har vært litt annerledes, da vi i fem av åtte dager har vært på hotell. Og der kan man jo fråtse, uavhengig av om man er diabetiker eller ikke.

Lunch, middag og kveldsmat kommer jeg tilbake til i senere blogger. Men hasselnøtter er et viktig stikkord. Jeg har aldri kjøpt så masse hasselnøtter som nå den siste uka…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sukkersyke | 7. august, 2010  

Lavt blodsukker med lavkarbo

Lavkarbo-diett har på en uke gjort underverker for meg. Jeg har kuttet ut sukkersyke-tablettene, og fått et lavt og stabilt blodsukker.

Hver morgen gnir jeg meg i øynene og tror nesten ikke det jeg ser på blodsukkermåleren: Et blodsukkernivå jeg ikke har våget å drømme om.

På en uke føles det som om jeg har fått et nytt liv – bare fordi jeg har kuttet ut brød, pasta, ris, poteter og korn. Egentlig burde sukkersuke og diabetes blitt hetende “stivelsessyke”.

Nærmest på impuls bestemte jeg meg for nøyaktig en uke siden å kutte ut disse produktene med så altfor mye stivelse. Ikke havregryn til frokost, ikke brødblingser til lunch, ikke ris til middag og slett ikke brødskiver til kvelds.

Jeg har jo hørt så mange snakke om lavkarbodiett – og at det både gir lavere vekt og lavere blodsukker. Men jeg har aldri trodd virkningen skulle være så stor.

I snart to år har jeg spist tre tabletter metformin (glocophage) hver dag. Målet har vært å redusere til to og kanskje én. Å regulere min diabetes 2 med bare kost og trening har jeg ikke engang trodd var mulig…

Og enda fjernere føltes det da jeg i juni opplevde at blodsukkeret mitt begynte å stige. Jeg måtte kompensere med først en fjerde, og deretter en femte tablett daglig. Likevel lå det fastende blodsukkeret mitt på nærmere syv om morgenen, som er over det anbefalte nivået på 6,5.

Hva har jeg å tape på å prøve lavkarbo, tenkte jeg. Men jeg skal ikke skrive noe om det på den nye VG-bloggen min, i hvert fall ikke før jeg ser om det eventuelt fungerer, tenkte jeg videre.

Så, forrige lørdag var altså første dag uten brød, korn, ris, pasta og poteter. Jeg tok sjansen på å redusere til tre tabletter allerede første dag, og neste morgen var jeg kjempespent på mitt fastende blodsukker.

5,8 på skjerm 2

Men lavkarbo-dietten ga utslag med én gang. Søndag morgen var blodsukkeret nede i 5,8. De siste dagene har det stabilisert seg på mellom 5,3 og 5,5 – samtidig som jeg reduserte antallet tabletter først til én daglig og de siste fire dagene til null!

Nå tar jeg altså ingen tabletter mot sukkersyke, og mitt fastende blodsukker er lavt. Mange lesere her på bloggen vil nå nikke, og si for seg selv “enda en som har forstått det”.

Jeg ser av mange kommentarer på bloggen min at mange lever på lavkarbo, og mange kritiserer både myndighetene og diabetesforbundet for å unnlate å fraråde “stivelsesmat”. Nå har dere lavkarbo-tilhengere fått enda en medsammensvoren.

Jeg vil mye heller ha lavt blodsukker og ikke spise tabletter, enn å putte i meg ferskt grovbrød og deilig pasta – selv om det er godt.

Men makrell i tomat, stekte egg, rent kjøtt og laksefilet er også godt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sukkersyke | 6. august, 2010  

Den håpløse hotellmaten

Hotell. For de fleste høres ordet deilig ut. Myke senger, god frokost, snerten design, litt luksus. Men for en diabetiker kan hotellopphold ofte være en skuffelse, og en frustrerende opplevelse.

Jeg bor ganske mye på hotell. Sånn ca. en natt i uka i jobb, pluss litt privat. Tilsammen blir det vel 60-70 netter i året. Derfor har jeg vært på mange hoteller, og sett mange frokoster.
Som regel er det få eller ingen sukkerfrie alternativer. Etter at jeg fikk sukkersyke og ble opptatt av diabetes-alternativer, tror jeg at jeg har sett sukkerfritt syltetøy på bare to hoteller…

For noen dager siden bodde jeg og familien min på Choice Collection Bryggeparken i Skien. Det hotellet har som alle andre Choice Collection-hoteller både ettermiddagsvafler og kveldsbuffé til sine gjester inkludert i romprisen. Og sjefen sjelv, Petter Stordalen, er visstnok veldig opptatt av at han skal tilby både sunn og økologisk mat. (Selv om NRKs test av frokosttilbudet avslørte at så ikke er tilfelle: http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.7019016)

Men for oss diabetikere er ikke utvalget allverden. Til kveldsmaten der var det lapskaus, med masse potetstivelse, og pastasalat, med like mye stivelse. Ikke sukkerfritt syltetøy å se, men Nugatti-boksen var jammen der…

01082010047

Hvorfor kan ikke Choice Bryggeparken og andre hoteller tilby noen “diabetes-alternativer”?
Joda, fruktskåla inneholdt appelsiner, druer og blodappelsiner. Men det var bare noen få biter igjen da vi kom til kveldsmat klokka 20 – en time før stengetid for kveldsmaten. Og druene inneholder svært mye fruktsukker.

Petter Stordalen og andre hotelldirektører: Gi oss mer sunn hotellmat! – tilrettelagt for diabetikere.

Masse frukt. Sukkerfritt syltetøy. Kanskje fruktsalat i stedet for kaker og wienerbrød. Sunne salatblandinger med nøtter. Kornblandinger uten tørket frukt, og i stedet for honeycorn.

Det er faktisk mye sunn mat som det er mulig å servere, i stedet for nugatti.

Men, noe positivt merket jeg meg på Choice Bryggeparken: God og sprø salat, og flere typer sild, med masse sunt fett. Det spiste jeg:-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sukkersyke | 5. august, 2010  

De forbaskede fristelsene…

Jeg er en søtmons. En skikkelig søtmons som aldri greide å styre meg. Men det var før…

Selv om jeg har sukkersyke, kan jeg ikke nekte hverken kona eller barna å spise søtsaker. Derfor er både kjøleskap, fryser og kjøkkenskap om ikke fulle, så velfylte av ting jeg ikke kan spise.

31072010038

På en tilfeldig dag som i dag, er det både søte kaker fra Harrod´s, Laban seigmenner og mørk sjokolade i kjøkkenskapet vårt. Pluss vanlig sukker og rosiner, og mer til…
I fryseren er det is, og i et annet kjøkkenskap er det konfekt. Både litt eksklusiv russsisk sjokolade, og Kong Haakon.
Før jeg fikk diabetes, kunne vi ikke ha slike ting så lett tilgjengelig. Ikke på grunn av barna, men på grunn av meg. Jeg spiste det jeg fant – og det jeg kom over.

Denne bloggen skal mest handle om mine tips og råd for å takle diabetes-hverdagen. Mitt viktigste og for meg beste råd er å gjøre som narkomane eller alkoholikere som skal avvennes: Totalavhold.
Derfor tar jeg til vanlig aldri en eneste bit mørk sjokolade, eller en eneste seigmann. Heller ikke seigdamer med pupper spiser jeg…

Ingen kaker, ingen is, ingen kakao, rett og slett ingenting av søtsaker sånn til vanlig. Og “til vanlig” betyr sånn ca. 355 dager i året. For jeg har nemlig blinket ut noen få ganger i året jeg spiser søtsaker. Det er julehelga, nyttårshelga, påsken, 17. mai, og bursdagene til barna mine og min kone. Da spiser jeg, noen ganger uhemmet.

Godtedager, kaller jeg det. Og når de er over, er det full stopp til neste gang. Selv om fristelsene er mange.

Sprekker da? Joda, én sprekk så langt. Og den sprekken på en bursdag med gedigent kakefat nå i februar irriterte meg. For meg er det viktig å ikke la det skli ut de ca. 355 dagene i året. Så lar jeg det heller skli ut på de ca. 10 godtedagene.

Uff, jeg får vann i munnen av å tenke på godtedag. Og neste godtedag er langt unna: 26. oktober…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sukkersyke | 4. august, 2010  

Diabetes – den usynlige folkesykdommen

Mange diabetikere føler de blir overlatt til seg selv – og at de må takle sykdommen uten hjelp fra helsevesenet. Dessverre er ikke diabetes en prioritert lidelse.

I mitt første innlegg fortalte jeg om det svært korte og egentlig lite informative brevet jeg fikk fra min fastlege da det ble påvist altfor høyt blodsukker i blodet mitt. 11,4 i blodsukker er høyt, men jeg fikk bare beskjed om å kontrollere på nytt “om et par måneder”.
I ettertid har jeg skjønt at legen burde reagert mye raskere. Allerede halvannet år tidligere, i juni 2007, hadde jeg tegn på sukkersyke.

Da fikk jeg på en rutinekontroll målt fastende blodsukker på 6,3. Men jeg fikk bare beskjed fra legen om at “prøvene var fine”. På utskiften som jeg senere fikk etter å ha spurt om det, står det imidlertid en stjerne – som betyr at man må være oppmerksom på dette prøveresultatet – og følge med. Se på bildet under her.

Blodsukker-resultat

Men jeg ble altså ikke advart, og ikke informert. Tvert om, jeg fikk beskjed om at “prøvene var fine”.

Diabetes 2 er ofte en selvforskyldt sykdom. Jeg skal være den første til å innrømme at min søthunger har ødelagt for min helse. Jeg har spist nugatti med teskje, spist 200 gram sjokolade på rappen og satt til livs mange store kakestykker.

For meg innebar diabetes-diagnosen at jeg måtte legge om hele kostholdet mitt. Jeg har klart det, og har nå noenlunde kontroll på blodsukkeret mitt. Men hjelpen fra helsevesenet har ikke vært stor.
Fastlegen har riktignok tatt imot meg når jeg har ønsket det, og drodlet litt rundt kosthold og trening. Diabetessykepleieren på det lokale sykehuset har invitert meg på kurs som jeg har takket ja til å gå på. Der lærte jeg forresten mye.
Jeg har også meldt meg inn i Diabetesforbundet, og vært på kurs og seminarer i forbundets regi.

Men jeg skulle gjerne hatt en tettere oppfølging. At helsevesenet hadde pest litt på meg. Fulgt meg og mine målinger opp.
Men jeg er altså overlatt til meg selv. For meg fungerer det stort sett greit. Jeg har en kone som peser meg, og jeg setter selv press på meg selv både når det gjelder trening og kosthold.

Men mange diabetikere mangler både kunnskap og vilje til å endre kosthold og trening. Derfor må de få hjelp. De må bli fulgt opp, og satt under behandling – på samme måte som mennesker som har andre alvorlige sykdommer.

Vi må ikke glemme at diabetes og sykkersyke er en kronisk, og alvorlig sykdom. Vi kan dø tidlig. Vi kan bli blinde, og få andre senskader. Men nå, før senskadene og døden eventuelt inntreffer, ser vi ikke syke ut. Ingen ser på meg at jeg har diabetes.

Egentlig er det litt synd…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sukkersyke | 3. august, 2010  

“Blodsukker i overkant”

“Kjære Geir Røed. Blodprøver tatt nylig er fine. Blodsukker på 11,4 er i overkant. Kontrolleres fastende om et par måneder?.”

Legebrev

En dag for snart to år siden dumpet dette brevet ned i postkassen – helt uten forvarsel. Det var så kort og så konkret at jeg egentlig ikke forsto innholdet.  Blodsukker på 11,4. Det sa meg egentlig ingenting.

Brevet og tallverdien gikk nesten i glemmeboken. Jeg forsatte med å hive innpå med masse kaker og søtsaker. Søtmons som jeg alltid har vært.

Men gradvis merket jeg at tørsten økte. Kroppen ville ha vann. Hele tiden. Til min egen forbauselse drakk jeg ni liter væske på de verste tørstedagene. Ni liter. Det vanlige er jo to-tre liter.

Kiloene raste av. Fra 104 til 96 kilo. Kona reagerte, og kunne ikke forstå hvordan kiloene plutselig forsvant. Selv forklarte jeg det med de daglige spaserturene til den nye barnehagen.

Men syv-åtte kilo bare på de turene? Det var jo jammen stor effekt.

-Diabetes, sa en kamerat - som storøyd hadde lagt merke til inntak og uttak av vann.

Jeg avfeide ham, og tenkte egentlig ikke så  mye på det. Diabetes? Sukkersyke? Nei, det er jeg for ung til. Er ikke sukkersyke noe bare gamle mennesker får? Som min oldemor. Hun var over 70 da hun fikk sukkersyke.

Men etter hvert fikk jeg somlet meg til legen for nye prøver. Denne gangen var blodsukkeret på 18. Fastende. Den sindige legen så alvorlig på meg.

-Du har diabetes, sa han.

Fra det øyeblikket ble livet mitt endret. Jeg – som alltid har vært frisk og til og med ganske rask – har fått en kronisk sykdom…
Alvoret gikk gradvis opp for meg. Jeg måtte pent innse at jeg måtte si farvel til både sjokolade, kaker, brus, is og alt annet godt. Søtmonsen Geir måtte bli historie.
Og det har jeg klart. Nå har det gått to år, og på denne bloggen vil jeg dele litt erfaringer, og gi mine tips og råd til deg som har diabetes – eller som står i fare for å få det.
I løpet av disse to årene har jeg lært meg mye om diabetes og kosthold, og hva som er bra for meg. Jeg har også en del meninger og tanker om denne nye folkesykdommen. Dessuten kåserer jeg om diabetes i Bladet Diabetes (http://www.diabetes.no/).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

« Nyere innlegg

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00